Kampen Mot Kiloene

Ok, dette høres kanskje ut som en svak unnskyldning for og bortforklare overvekt, men det er det ikke. Jeg føler Badevekten hjemme lyver ganske ofte og med det så mener jeg at den ikke viser stabile resultater tross både stabilt underlag og nye batterier.

Jeg teset den i går. Jeg gikk på vekten og den viste 140,1. Jeg ble selvsagt kjempefornøyd med en vektnedgang på 2,6 kilo på en uke, men jeg klarte ikke helt og stole på den.

Så jeg klatret av, så på igjen og gangske riktig; Neste gang stoppet den på 144,5. Jeg testet dette ett par ganger, til slutt så tok jeg snittet av tre veiinger etterhverandre og slo meg til ro med 141,4 som resultat.

Forsåvidt ikke galt med 1,3 kilo på en uke, men jeg skulle gjerne hatt en stabil vekt.

Noen som har noe tips her?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Har prøvd å shoppe etter ergometersykkel i dag. Det har jeg ikke lykkes med, da de jeg har sett på har en maks brukervekt på mellom 100 og 120 kilo. De som har høyere vektgrense er dyrere, jeg blir frustert.

Vel, dette var bare ett sutreinnlegg egentlig, men hvis noen har noe tips til meg så er jeg motakelig for det

Ha en fin dag alle sammen

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hei hei alle gamle og nye følgere. Da blåser jeg liv igjen i min blogg Kampen Mot Kiloene. Det er vel for mye og håpe på at noen skal huske meg fra sist, men jeg håper jeg kanskje kan tiltrekke meg en liten gruppe med nye lesere og kunne få bruke VG sin blogg til og atter en gang kunne lufte mine meninger og tanker om å endre livsstil og bli ett sunnere menneske.

For dere som ikke husker meg, så er jeg en tjukk gutt på 27 år som har blitt litt mindre tjukk de siste årene og blitt vesentlig mindre usunn i min livsstil. Jeg startet prosessen med og si at dette var en livsstilsendring i Januar 2008 og jeg står ved det jeg sa da, selv om jeg har vert inaktiv på VGB det siste halvannet året. Jeg var 177,8 kilo i januar 2008, i dag er jeg 142,7. Jeg er ikke i mål, men jeg er på god vei mot målet og jeg har lykkes med og endre livsstil på egenhånd.

Nok selvskryt, det er ikke grunnen til at jeg har valgt og gjenåpne bloggen min. Grunnen til at jeg har valgt og gjøre det, er for å kunne bruke den som en motivasjon igjen. Jeg har brukt forskjellige ting som motivasjon det siste halvannet året med vekslende hell, jeg har gått litt opp og ned i vekt, men er omtrent der jeg var når jeg sluttet og skrive på bloggen, så jeg har stått omtrent stille siden august/september 2008.

Problemet med det er at idealvekten min ikke er 142,7, men rundt 100 kilo vil jeg tro. Jeg er ikke en liten mann, jeg er 197 cm høy og har ingen mål om å bli “en liten pingle”. Jeg gleder meg til prosessen videre og vil bruke denne bloggen til refleksjoner, oppskrifter og motivasjon. Som de som har fulgt meg tidligere ser, har jeg beholdt noen få av mine tidligere innlegg, det være seg oppskrifter, litt tanker og det første innlegget. Jeg har endret datoen på innleggene til en nyere dato og fjernet alle kommentarer, dette er ikke sensur, men for og få en frisk start.

Alle mine innlegg vil være åpne for kommentarer, også de gamle om noen skulle ha behov for og kommentere de. Jeg ønsker alle tidligere lesere velkommen tilbake, alle nye lesere velkommen og alle sammen en fin dag

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

So it begins, i åresvis har jeg hatt altfor mange kilo å slite med. Jeg mener ikke at jeg har veid 92 kilo og hatt idealvekt på 87, jeg mener at jeg veier så mye at jeg må lete lenge etter en badevekt som ikke gir opp når jeg bestiger den.

Inspirasjon.

Nå er jeg inspirert, ikke fordi jeg har sett en reklame eller noen har sagt til meg at jeg må slanke meg, men fordi jeg har sett at det går ann og fordi jeg vil klare det. Jeg vil gå ned fra min vekt, som jeg kommer tilbake med når jeg får vite den, til en mer idell vekt for meg.

Jeg er inspirert av mennesker som dette, folk som tar tak og gjør ting på sin egen måt og som lykkes. Jeg er ikke inspirert av dømmende mennesker som tror de vet bedre enn alle andre, men mennesker som tørr å ta tak på sine egne premisser. Det er det jeg har tenkt å gjøre.

Den lange veien mot målet.

Hva er det jeg nå har begitt meg utpå? Dette spørsmålet har jeg stilt meg selv flere ganger nå, for dette er ikke noen 5 ukers kur for å passe inn i en bukse. Det er ikke noe 8 ukers Grete Roede kurs. Det er en livsstilsendring og en kamp som antageligvis vil ta måneder, år og kanskje resten av mitt liv.

Så, hvorfor har jeg valgt dette. Er det ett nyttårsforsett?, Er det ett veddemål?, eller er det rett og slett noen som har sagt att jeg må gjøre dette? Svaret er nei, ingen har fortalt meg at jeg skal gjøre dette, ingen har utfordret meg, mobbet meg eller holdt en pistol mot tinningen min.

Dette er ett valg jeg har tatt fordi jeg er inspirert. Det er ett valg jeg har tatt fordi jeg vil vise alle rundt meg, alle som tviler og ikke minst meg selv, om at dette skal jeg fikse. Jeg vet ikke hvordan ennå, jeg aner ikke hvor veien går, men jeg vet at jeg skal klare det!

Hvorfor blogg?

Er det sånn at jeg har ett selveksponeringsbehov? Vil jeg ha skryt for det jeg gjør? Svaret på det er selvsdagt todelt. Hvem vil ikke ha skryt og fine ord?, men er det grunnen til at jeg velger å blogge om dette? Nei. det er det ikke. Grunnen er todelt, som svaret på spørsmålet.

1. Jeg vil dokumentere dette via en kanal jeg kan holde oppdatert uansett hvor jeg befinner meg og uansett hvor liten tid jeg har. Jeg vil ha muligheten til å på en enkel måte finne tilbake til ting jeg har gjort tidligere.

2. Jeg ser på kommentarfeltet i en blogg som en kanal for folk som har ris, ros eller gode råd å komme med. Jeg vil trenge hjelp og vil selvsagt få mye av den hjelpen fra folk som jeg har rundt meg, men jeg vil selvsagt nyte godt av alle de som er innom her og som har noe å komme med.

Så, for å oppsummere kort; Jeg lager meg en blogg for å holde tritt med meg selv, for å få tilbakemeldinger og ikke minst for å ha en plass å tømme hodet for tanker jeg måtte gjøre meg.

Hva nå?

Vel, når jeg trykker publiser, er jeg i gang. Til alle som ønsker å se sin beskuelse. Jeg er i gang med en kamp mot kiloer, en kamp mot latskap og en kamp mot vaner og uvaner jeg har tilegnet meg gjennom ett 25 år langt liv. Jeg vil avslutte det første innlegget mitt med å ønske meg selv masse lykke til, som en kjent idol dommer ville sagt, det kommer jeg til å trenge.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I en god stund nå har jeg både reflektert og fundert rundt hva som kan være årsaken til at folk blir overvektige. Jeg startet selv på nesten 180 kilo når denne prosessen begynte og jeg har i løpet av de siste månedene fått en hel del aha opplevelser i forhold til ting som ikke er så viktig som jeg først trodde, samt en del som var viktigere enn jeg trodde.

Jeg vil dele disse opplevelsene her i bloggen, fordi jeg på akkurat samme måte som Bergen, som på mange måter er en slags fasit for meg i  denne prosessen, har valgt å være helt ærlig.

Noe av det viktigste å legge fokus på etter min mening er de små valgene, de man tar hver dag, hver time og kanskje oftere enn det. For det er disse valgene som avgjør om man holder vekten stabil, øker den eller går opp i vekt.

Denne oppdagelsen har jeg gjort litt over tid, men det har blitt mer tydelig for meg denne siste uken, når jeg har vært ekstra bevisst. Jeg mener at alle valg man tar er med på å øke eller minske sjansen for å holde en fornuftig livsstil og jeg vil gjerne gi ett lite eksempel på hva disse valgene innebærer for meg.

PÅ EN GOD DAG:

Til frokost kan jeg lage meg to skiver toast, en kopp te eller kaffe. Ta en youghurt og la det bli med det.

Til lunch kjøper jeg en pakke polarbrød, som varer meg i 4-6 dager på jobb, samt godt pålegg og grønnsaker som varer like lenge.

Til middag spiser jeg bevisst, handler bevisst og tilbereder bevisst. Ikke alltid en “light” middag, men en bevisst og balansert middag.

Kveldsmaten blir en liten men grei affære der jeg gidder å fokusere på f.eks proteiner eller lignende.

På sånne dager legger jeg også fokus på å klare meg med ett glass juice eller melk og drikke mye vann og lettbrus. Kaffe og te drikker jeg mye av, men det har INGENTING med vektkontroll å gjøre.

PÅ EN DÅRLIG DAG:

Skipper muligens frokosten, i beste fall tar jeg en toast.

Til lunch kjøper jeg ett halvt horn med ost og skinke og en iskaffe, eller noe tilsvarende. Spiser det fort og greit og føler meg sulten i en time etterpå.

Middagen blir ikke lagt spesielt fokus på, det kan være alt fra at jeg bruker for mye dårlige ting, til at jeg spiser for mye eller for fort.

Kveldsmaten kan da bli alt fra at jeg spiser 4 toast eller at jeg skipper det, at jeg spiser middagsrester eller at jeg på en skikkelig dag spiser noen kjeks og ett glass sjokomelk.

I tillegg til dette kan det ende med noe snop, dårlige mellomåltider og andre ting.

Det værste med sånne dager dog, er den manglende evnen til å stoppe ved f.eks ett glass juice, ett glass melk, to toast o.l.

Jeg tror det er ekstremt viktig å sette fokus på akkuratt dette her, for hvis man fokuserer på de store tingene som for eksempel å spise hvitt kjøtt, drikke skummet melk og andre ting som er såkalte selvsagtheter innen slanking og unnlater dette elementet så feiler man i å oppnå varige resultater.

Eksemplene jeg gir er generelle og hvis man summerer opp det som kanskje kan virke som uviktige forskjeller, blir det en del i løpet av en måned og i allefall i løpet av ett år.

Jeg mener at å legge fokus på å ta riktige valg når man har bestemt seg for en livsstilsendring, er den viktigste veien til suksess, jeg sliter i allefall når jeg ignorerer dette prinsippet.

Åpen for inspill!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ett av mine store problemer gjennom hele mitt liv har vært å spise frokost. Dette kan, muligens, være en av grunnene til min overvekt i dag. Jeg har i det siste prøvd å være flinkere til å spise frokost, men dette er en utfordring for meg og en kamp heller enn en glede.

Så, hvor ligger problemet? For mange er frokosten dagens høydepunkt og ett samlingssted for familien før alle suser avgårde på jobb eller skole. For meg har det alltid vært en sone mellom jobb/skole og søvn og i og med at jeg elsker å sove, har det ofte blitt noe jeg har droppet til fordel for å trykke en gang til på slumreknappen.

Dermed har jeg dukket opp på skole eller jobb, vært ganske sulten og innen lunch har blodsukkeret mitt gått paralellt med gulvet, noe som ikke har ført mye godt med seg. Så, lunchen har da blitt en matfest, sånn at blodsukkeret kom seg opp igjen. Ikke det, på barne/ungdomsskole, var det ikke så galt, da hadde jeg med matpakke som alle andre.

Problemet startet når jeg begynte på folkehøyskole, deretter videregående og så til slutt jobb. Der var det felleskantine, der var det brusautomater og fri tilgang på melk/juice og der var ikke maten nødvendigvis sunn. Det som gjorde det ekstra fristende for meg, er at jeg er oppvokst med den tradisjonelle matpakka. En skive med brunost, en med skinke og en med leverpostei.

Det er ingenting galt med dette i utgangspunktet, men tenk dere selv, å gå fra det samme hver eneste dag, til ett eldorado av påsmurte baguetter, lasagne, hamburgere og pizza. I skolekantina! Dette gjorde at jeg nesten sagt skippet frokost, for å få plass til mer lunch nå den tid kom.

Dette er noe jeg etterhvert har lagt av meg, men alikevel har gamle vaner vist seg vonde å vende og jeg har mang en dag kastet i meg en ganske kraftig lunch. Dette er noe jeg har gjort en bevisst endring på nå og jeg føler virkelig at dette er et av elementene som kan gjøre den store forskjellen.

Fortsatt har jeg ett lite problem med å finne frokost som gjør at jeg orker å ta meg tid til å lage det, men jeg prøver alltid å få i meg noe, om ikke annet, en banan og en yoghurt eller noe i den dur. Jeg kommer meg i allefall.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I denne prosessen kommer jeg til å være avhengig av gode oppskrifter. Jeg er en person som er glad i mat, ikke på den måten at jeg liker å gafle i meg potetgull og sjokolade, selv om det også har vært ett problem tidligere. Jeg er glad i god mat, jeg elsker god mat og har to foreldre som har oppfostret meg på god mat.

Så selv om jeg skal spise sunt fremover, må jeg finne ting som jeg liker og det viktigste er brød. Jeg er ikke altfor glad i brød sånn generelt, så jeg måtte finne ett brød som både smaker bra og som er sunt.

Jeg snublet over denne oppskriften på nettet og for å sitere min favorittkomiker, "i couldn’t deprive you of this one". Skal lage det i morgen, så jeg kommer tilbake med dommen over hvordan det slår ann i hustanden.

INGREDIENSER:

1,3 kg fin sammalt hvete
200 g fin sammalt rug
200 g helkorn hvete
75 g gjær
2 strøkne ts salt
9 dl hvetekli/kruskakli
1,8 l lunkent vann, helst 37 grader
(evt. 1 l søt eller sur skummet
melk + 8 dl vann)
1 dl linfrø
1 dl solsikkekjerner

FREMGANGSMÅTE:

Tre brød i 2-liters former eller fire brød i
1,5-liters former.
Brødene bør fryses, og oppbevares i kjøleskapet ettersom du bruker av
dem, da de kan mugne om de ligger for lenge i romtemperatur.

Bland alt det tørre, løs opp gjæren i litt av væsken og arbeid alle
ingrediensene godt sammen, enten i kjøkkenmaskin eller for hånd.
Deigen blir veldig løs, men den skal være slik. Den kan IKKE eltes på
bordet.

Hev deigen i underkant av en time i bakebollen.Slå luften ut av deigen
og la den heve en gang til i bollen, ca. en halv time. Slå luften ut
av deigen igjen og spa/hell deigen i smurte former og sett deretter
brødene inn i varm ovn på 220 grader på over- og undervarme, eller 200
grader på varmluft. Brødene skal stekes i en time.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

VGBs slankeguru, som jeg tidligere har referert til ham som, satte meg på en idè her en dag. I dette innlegget beskriver han sin korrupte psyke, som lot seg bestikke til å trene. Jeg tenkte jeg skulle forsøke noe lignende på vei hjem fra jobb.

Så, når jeg satt på bussen å funderte på om jeg skulle hoppe av noen stopp før jeg egentlig skulle av, kom jeg til å tenke på det innlegget jeg nevnte og funderte litt på hva jeg skulle bestikke psyken min med. Jeg viste at det ikke nødvendigvis skulle mye til.

Jeg overbeviste meg selv om at jeg skulle gå innom den lokale spillbutikken å se om de hadde Pro Evolution Soccer 2008. Jeg bestemte meg for at hvis de hadde det, skulle jeg kjøpe det hvis jeg klarte å gå fra den busstoppen jeg gikk av på (ca 2 kilometer hjemmefra) 3 ganger, så skulle jeg kjøpe det.

Jeg hoppet av, ruslet hjemover og hadde en fin tur der jeg funderte mye, kom til butikken og gikk inn for å finne spillet, som de ikke hadde. Man skulle tro at dette ville føre til at jeg ble fryktelig skuffet og demotivert, men det skjedde ikke.

Når jeg kom hjem, var jeg glad og fornøyd og tenkte mer på at det føltes herlig å rusle hjem, heller enn at det var kjipt å ikke få seg spill. Jeg belønnet med selv med å kjøpe meg en god Zippolighter, noe jeg hadde planer om å gjøre uansett, siden jeg er lei av å ikke bry meg om lighterne mine og siden samboeren min er lei av å finne de over alt.

Jeg er storfornøyd jeg. Vurderer å rusle hjem i dag også

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette er ett spørsmål jeg har stilt meg siden jeg begynte på denne prosessen. Altså; gjør ett økt utvalg av frukt, grønnsaker og ferskt kjøtt/fisk en forskjell på de valg man tar i forhold til å leve sunt.

Jeg har alltid lagt deler av skylden for min overvekt på at jeg kommer fra ett lite sted, med lite og dårlig utvalg og at det derfor har vært lettere å kjøpe en grandis eller en ferdiglasagne en å løpe etter kvalitetsmat.

Det som alikevel har slått meg er at selv om jeg har masse innvandrerbutikker med herlig utvalg av grønnsaker og frukt, mange stormarkeder og mange delikatesseforrettninger i nærheten, ender jeg stort sett opp med å handle på nærbutikken, en mellomstor Spar.

Så, summa summarum, har jeg ikke mer å velge i enn tidligere og når det i tillegg til dette er tidvis dismal kvalitet på frukt og grønnsaker som blir kjøpt inn fra den lokale Spar, må det være andre faktorer som spiller inn.

Av alle de alternativer som eksisterer tror jeg at det som skiller seg ut for meg er fornektelsens vei inn i en ond sirkel. Altså har jeg overbevist meg selv om at granids er like greit som en hjemmelaget pizza, at toro sine gryteretter er bra for en og så videre.

Ikke at jeg har brukt noe sælig med tid på å studere matvarene jeg har kjøpt, jeg har vel egentlig bare handlet det jeg føler for uten å tenke over hva eller hvorfor jeg har valgt akkkurat det.

Så hva er poenget mitt?

Jo, her kommer det:

Poenget er at jeg tror økt bevistgjøring på hva man får i seg av fett, sukker, salt og diverse annet graps i en toropose VS en hjemmelaget gryterett eller en grandis VS en hjemmelaget pizza er veien å gå.

Dette vil jeg igjen si min opplevelse av å smake en torogryterett etter å ha spist sunt og godt i månedsvis delvis bygger oppunder. Så hvordan får man til dette? Vel, en bevistgjøringskampanje i ungdomsskolealder kan vel være en vei å gå, men en kokebok som tar for seg disse tingene ville være positivt, for det er ingen tvil om at det er noe i det.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg bruker ikke være spesielt gira når det gjelder hamburger, det er rett og slett for mye dill og dall og smaker som prøver å overgå hverandre. Denne her derimot, den føyer seg faktisk inn i rekken over matretter som er bedre i sunn versjon enn i orginal utgave. Denne må alle som vil ha noe godt i helga og ha god samvittighet ganske enkelt prøve!

Oppskrift:

200 gram karbonadedeig

3 stk Polarbrød, Ekstrem

30 gram sopp

1 stk sjalottløk

0.5 stk Rødløk

30 gram salat, blandet

3 skive Jarlsberg 27 % skorpefri (TINE)

6 skive sylteagurk

3 ss ketchup

1.5 ss fransk sennep

30 gram Pepperfilet pålegg (Prior)

1 ss rapsolje

Sådan gjør mann:

1. Kna masse pepper inn i karbonadedeigen og form den i tre likestore, polarbrødformede burgere. Steik de i litt olje.

2. Hakk ferdig grønsaker og gjør de klare.

3. Stek sopp og sjalottløk.

4. Varm brødene i ovnen.

5. Legg opp burger, grønnsaker, ost og ketchup/sennep og pepperskinke som du steiker rett før servering.

6. Enjoy! 

Kalorikake: 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende